Mari vokste opp i Skaubygda tett på tresking, kjøkkenhager, hamnehager og gamle fruktbruk. Siden da har mat fra det norske matfatet stått høyt i kurs.

Da Mari begynte å jobbe i landbruket for fem år siden fant hun tilbake til kulturen hun vokste opp med: ydmykheten og tradisjonen ved å produsere mat på naturens premisser, men også samholdet og kulturen i landbruksbygda Frogn. Likefrem og hel-ved-folk som stilte opp for hverandre og ikke trengte å jåle seg til. Som kalte en spade for en spade og sto på til ting var ferdig. På sett og vis ble det kanskje en bane. Det var i alle fall fraværet av jåleri som holdt Mari til mer enn 15 år i journalistikken.  Som journalist i både Aftenposten, TV2 og Budstikka har det vært mange saker å bryne seg på. Noen av gravesakene ble også premiert med pris.

De siste årene har hun jobbet med kommunikasjon i store organisasjoner (Nortura og Orkla) med mye ansvar – og ja, strengt tatt dumpet borti flere historisk definerende prosjekter også. I landbruket har hun jobbet med flere av bransjens største kriser på dyrevelferd, men også vært veldig tett på posisjonering og synlighet rundt bondens egne merkevarer.

Hun kan store og små bransjesaker til fingerspissene, har et stort kontaktnett og har jobbet tett på høyt og lavt nivå i landbruk og matindustri – alltid med samme mål for øyet: å styrke tilliten til norsk mat og matindustri. Om det lages opplegg med statsministre, styreledere, prosjektledere eller bonden sjøl spiller mindre rolle så lenge fokus er verdiskaping. Ingen jobb for liten, ingen for stor.